Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Velkommen om bord

Følg oss på vår seilas fra Norge til de Vestindiske øyer og tilbake, med sol og deilige hvite strender.
På denne siden legger vi ut reiseskildringer og bilder fra våre opplevelser underveis.

Følg oss når vi er på det store havet
http://blog.mailasail.com/oda2017
Her legger vi ut posisjon og statusrapport om livet ombord og hva vi holder på med

Safe sailing

Posted from Oslo, Oslo, Norway.

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Leve langsomt ett år – langtur 2017-2018

Isle de La Graciosa

Dette er en liten øy helt nord på Lanzarote. Et kjent ankringssted for seilbåter som kommer enten fra Madeira eller fastlandet, eller nordfra et sted!

 

 

 

 

Øya består av sand, som tar veien over havet fra Sahara

 

 

 

 

 

…. fra ankringsplassen ser man «baksiden» av Lanzarote – dvs vestsiden.

 

 

 

 

 

Denne gikk vulkanen gikk vi opp på – vår søndagstur

 

 

 

 

 

 

 

det er litt uren luren himmel turen….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er veien inn til sentrum på øya

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…. det tar ca 30 minutter å gå fra ankringsplassen etter man har lagt «lille Oda» på stranden. Man går i dette landskapet, varmt og godt.
Når man kommer frem til sentrum så føler man at man kommer fra ørkenen, vi fikk assosiasjoner til Morgen Kane 😉

kaktusen koser seg i sanden

Idyllisk

ikke asfalt her gitt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Masse turister og trivelig lokalbefolkning, med andre ord det trivelig sted.
Kan anbefales.

Noen av dere lurer kanskje på hva vi holder på med om dagene, jo hva skal jeg si, holder utkikk, jeg har nå tatt frem min Ukulele og synger. Min kjære, altså skippern mener at jeg bør gå til Sangpedagog 🙂 litt vanskelig å få tak i en her ute … så jeg synger….

 

 

 

 

 

 

 

Nå har jeg lastet ned en app for stemming av instrumentet, det går fremover. Det er ikke alltid at jeg treffer tonen???

..så med sang og trall etter eget stemmebruk sier vi takk for oss for denne  gangen med denne flotte kaktusen

 

 

 

 

 

 

 

Men finnes det noen paradis….. her er ikke noe WIFI bare 3G/4G når vi var heldig, så vi ble jo litt utålmodig etterhvert. Så vi kastet loss etter 3 dager og fikk en flott seilas langs vestkysten av Lanzarote ned til sydspissen til Rubicon Marina.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Seilas fra Funchal til Isle de La Graciosa

Når vi hadde hatt styremøte og besluttet at vi seiler fra Funchal onsdag, kjente vi til værfenomenet rundt øya og ikke minst stryke på vinden.
Før vi gikk ut av havna, var storseilet heist med 2 rev, kutterseilet gjort klart og vi var forberedt på MYE vind. HESQ sjefen hadde gått igjennom alle rutiner og kontrollert, så det var bare å starte. Viktig at vi er klare for en slik seilas med slike værutsikter.
De første 30 min gikk helt supert, med andre ord stille og rolig. Men skippern så at sjøen endret seg et stykke foran oss, et klart skille. Så kutterseil ble rullet inn og vi satt fast i Oda. Den vinden som møtte oss var 30 knop og det ulte rundt oss.
Dette varte ca i 3-4 timer. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta livet med ro. Te/kaffe, vann, matpakke og etterhvert en pizza på luringa.
Vaktsystemet vårt ble satt igang umiddelbart så vi kommer inn i vårt system. Ettermiddag/tidlig kveld er min tid, og denne gangen viste himmelen seg fra et flott skue. Slik så det ut:

 

 

 

 

 

 

Neste morgen hadde den første flyvefisken havnet på dekk…

 

 

 

 

 

…det lukter ikke noe godt av disse fiskene… litt som sild 🙂

Den andre dagen gikk til holde  utkikk, sove, spise, sove og holde utkikk. Vi gikk på samme halser så seil ble ikke justert.
Neste kveld, viste himmelen seg fra denne siden:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…vinden ga oss god fart….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…etter 42 timer ankom vi Isla La de Graciosa, Lanzarote. Nytt land.
Ankeret ble sluppet, bading ble foretatt og litt mat ble spist også døsa vi begge 2 av i noen timer. Litt urven i kroppen er man etter en slik seilas men man har også en god følelse, vi har klart dette havstykke også.
Det var varmt og godt i været og man kjenner at man bare lever.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Funchal, Maderia

Både øya Madeira og byen Funchal er verdt et besøk. Vi fikk havneplass i øya marinaen midt i byen. Den er så ny at den ikke fremkommer på google maps 🙂
Det er bygd et flott parkanlegg rett ved havna

…og øyas store sønn er CR har sitt eget museum ikke langt fra havna og ganske mye her har forkortelsen CR7. Så kan dere lure på hva CR 7 betyr?

Rett til venstre i bildet kan man se mastene til seilbåtene.

Blomster er det mye av her

 

Litt av promenaden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidlig en morgen hadde kameraet og jeg en avtale, vi skulle en tur ut for å  oppleve litt av morgenstemningen i litt av sentrum

God morgen Funchal

 

 

 

 

 

 

Disse var flotte, de fant jeg på to dører inni en trang gate

 

 

 

 

 

 

 

Trange gater med små kafeer

 

 

 

 

 

 

 

Byen har en badestrand men den kan på ingen måte konkurrere med Porto Santo ‘s lange sandstrand, men vanntemperaturen kan man ikke klage på

 

 

 

 

 

 

 

Så ut på tur med kjærestan, gondoltur opp i høyden for å se ut over byen, et fantastisk skue. Jeg er jo ikke glad i høyden og i den gondolen vi satt i, var det to andre par. De var ikke plaget av høyden så de byttet plass og holdt på … jeg for min del mente at de burde sitte i ro 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Fra toppen av gondoeln er det en mulighet å ta en slede nedover bakkene, og bakkene er bratte. Skippern mener det er en plass mellom 20 – 30 % helling

Det er 2 karer pr kurv

 

 

 

 

 

Asfalten er blankskurt

 

 

 

 

 

 

 

det går unna

 

 

 

 

 

 

 

 

 

… vi to gikk til sentrum fra toppen og på vår vei hilste vi på en ensom geit som spiste litt formiddagsmat….

 

 

 

 

 

….denne bilens innpakning – noe spesiell

 

 

 

 

 

…en mulighet for å drikke vann på veien

 

 

 

 

 

 

 

…bussen synes også det er bratt, men den har gjort dette før…

 

 

 

 

 

 

 

I fjor høst var det en meget alvorlig brann her og Funchal ble også merket, man kan se skogen har fortsatt merker og det jobbes for å bygge opp igjen hus og heim

 

 

 

 

 

 

 

I dag onsdag 13.septemer setter vi seil sør sørøst til nytt land – Spania – og øya Graciosa en øy rett nord for Lanzarote.
Takker for denne gang på denne flotte øya og jeg håper jeg får en anledning å reise hit på våren, da blomstene stikker hodet frem. Det må være et vakkert skue.
Alt vel i Oda og vi koser oss i sola

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Skriv en kommentar

Porto Santo

Heisan der var vi igjen, 7 år siden sist. Du verden så tiden har gått…Dette veggbilde/bumerke laget vi for 7 år siden, nå fikk den en ansiktsløftning:-)

 

 

 

 

 

 

Etter besøk hos toller og havnekontor, kom syklene frem og vi to la ut på sykkeltur til sentrum. Kjente vi oss igjen?
Joda det gjorde vi gitt.
Etter en liten runde litt rundt omkring, det er ikke store forhold her, fant vi en vinbar, bestilte tapas og et par glass hvitvin.
Da hadde vi en liten evaluering av seilturen fra Lagos og hit. Vi snakket om hvor utrolig deilig det er å være på havet når alt fungerer og ikke minst så deilig det er å komme frem til målet og alt er bra med oss begge.
Det gynga litt i kroppen med det gjør det etter noen dager på sjøen.
Så happy var vi etter at vi hadde kommet oss en tur til sentrum og etter å satt oss ned på denne koselige vinbaren:

 

 

 

 

 

 

 

De første dagene gikk med til de vanlige gjøremål som gjøres når man kommer til land:
– vaske klær
– rydde ting og tang
– støvsuge
– vaske Oda innvendig og utvendig
– se over Oda om alt ser ok ut

Så litt til omgivelsene her på denne øya og hva vi har gjort.
Slik ser moloen ut, mange veggbilder/bumerker som er laget av seilere over mange år, mye historie og morsomt å lese.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Var en tur innom Columbus hus som ligger midt i sentrum, faktisk rett ved kirken. Han bodde her en periode, for å si det slik, det er noen år siden.

 

 

 

 

 

Sentrum er pyntet hele sommeren med blomster som henger over gatene. Masse farger. Befolkningen her feirer noe hver helg, en eller annen helgen. Befolkning er katolsk så her er det mye å hente.

 

 

 

 

 

En dag hadde vi en flott fjelltur med to toppturer, morsomt. Deilig vær og luftig….

Dette er den ene toppen

 

 

 

 

 

 

 

 

.. det var bratt opp

De første trappene opp

Så glad var jeg etter første topptur

 

 

 

 

 

 

Skippern skuer utover havet

 

 

…også var det å finne frem…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kan man se Madeira

Madeira inni hjertet

 

 

 

 

 

 

Vi var en tur innom en liten Zoo en dag, den ligger ett stykke fra sentrum. Syklene er gode fremkomst middel så vi tråkka oss oppover bakkene,  det er ikke noe EL – sykkel her.

 

 

 

 

 

 

 

Her var det masse dyr, spesielt fugler og hvert sted med respekt for seg selv har en bar

 

 

 

 

VIP pappegøye som skravla portugisisk hele tiden

Sjefsfisken til høyre i bildet – den var diger

dette kjæresteparet koste seg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

..også må fruen på handletur til supermarkedet innimellom. Her er det et lite stykke å gå/sykle for å komme til supermarkedet. Da fiksa min kjære, rene Petter Smart løsning, denne ordningen til meg. Trillebaggen ble sykkeltilhenger  – en glimrende idee.
Det skal sies at det var noen som så etter meg når jeg kom syklende med dette doningen…. 🙂
For de som vil prøve så er det lurt å ha en trillebag som har gode og stabile hjul. PS  legg spesielt merke til bøyen på bagasjebrettet på sykkelen…. fiffig

båtsykkeltilhenger

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er hele 9 km sandstrand – i en retning – den turen er nesten 2 mil t/r…

 

 

 

 

 

Piren i sentrum

 

 

 

 

litt større enn den jeg har hjemme

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi var her for 7 år siden, fikk vi vite at USA hadde hatt en militærbase her men den var nedlagt. Nå har NATO reetablert aktivitet her, nye kaserner og mye folk i grønne uniformer. Vi har reagert på at det er mye politi og GNR i gatene, de går også vakt i havna. Så verden har endret seg de siste 7 årene. Det vet vi jo.

Ellers så følger vi med på orkanene som gjør veldig mye skade i Karibia og tenker på lokal befolkningen der. Det finnes lite av offentlige etater med midler som rydder etter slike naturkatastrofer.
Trump som gjør nye utbrudd og som destabiliserer veden med sine utspill, og ikke minst valgkampen i Norge.
Nok å holde på med andre ord
Men mest av alt koser vi oss og nyter hver dag på seiltur dette året.
Vi har forøvrig hatt styremøte og begynner å se på været for videre seilas. Forhåpentligvis blir det Madeira og Funchal, etter det Lanzarote. Vi har ikke grodd fast her ennå.

Porto Santo har en 9 km lang sandstrand å friste med. Det er ikke veldig mange turister her ennå, så dette er nok en øy som flere vil dra til etterhvert.

 

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Porto Santo

Seilas fra Lagos til Porto Santo

Jepp da har vi startet på den mer enn 8 mnd. Øyhoppingstur med Oda rundt omkring i Nord-Atlanteren, med andre ord fra øy til øy. Morsom tanke gitt. En slik tur kan anbefales men da helst med seilbåt, ikke minst med tanke på fossilt fotavtrykk. J
Seilasen startet mandag 28.august kl 1530 ut fra Lagos og det ble en fin og rolig bidevindseilas. Himmelen hadde noen spektakulære sky formasjoner. Selve skyene kan noen ganger lage helt fantastiske formasjoner, nesten som skulpturer.

..også gikk dagene med flere bilder fra den spektakulære himmelen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre dagen, altså tirsdag monterte skippern det gromme fiskeutstyret sitt. Det ble ingen napp tirsdag. Onsdag ble det tre napp, to fisker stakk av før de kom ombord i Oda, det tredje fisken kom helt opp på badeplattformen. Men da var Rederinnen så opptatt med å få tatt bildet av den, at kleppen ble glemt. Så stakk denne også av. Skippern tok dette med fatning. Vi skal jo være en stund på havet til tider, så vi får nok fisk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så ut fra erfaring har vi blitt enige om å endre strategi, dvs. kleppen før kamera, i og for seg en grei ordning. Det er ingen mytteri tendenser pga en rutine endring og prioritering, mat før bilde.

Etter hvert kom vinden som den var meldt, den har vært hele tiden en plass mellom 18 – 30 knop vind fra nord. Så det har vært en veldig bra sløreseilas. Helmer og Vanni har gjort brasene mens vi to holder utkikk og følger med. Oda er ingen herreløs båt J

Kroppshygienen ble ivaretatt med bøttevask fra havet og skylling i ferskvann etterpå. For å si det slik vannet er varmt.

Morgenvasken

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi brukte akkurat 3 døgn fra Lagos til Porto Santo, med en gjennomsnittsfart på 7,2 knop. Det er raskt for Oda.

Slik ser Porto Santo ut fra havet.

Publisert i Langtur 2017-2018 | 1 kommentar

Farvel til Algarvekysten og nytt land i sikte om noen dager

Dagene ved denne deilige kysten har bestått i endel ulike gjøremål, som:
– Vasking og innkjøpt av diverse ting og tang som har stått på våre lister
– Torvald og Trulteturist – utforsker steder de aldri har vært før med kamera, iPhone og google maps
– Daffon og Dill – en tilstand som reflekterer avslapping
– Innkjøpt av ny panne, Cataplana – matlaging
– Sportslige aktiviteter på stranden – strand ping – pong. Henter frem tidligere tennis og squash kompetansen
– Styremøte i Oda med klargjøring for ny seilas – kurs sørvestover
– Middager er klargjort før seilas sørvestover. Det gjøres ved at kjøttet stekes ferdig, avkjøles, overføres til vakumerings emballasjen (boks) – vakumert og satt i kjøleboksen.

Algarvekysten og spesielt Lagos og Alvor er idylliske steder. Det er varmt og svalt i været. Det svale kommer nok av at vi hele tiden befinner oss ved det store bassenget og der er det alltid litt vind.
Generelt er portugiserne vennlig og snakker godt engelsk.
Alvor er fylt opp av de glade engelskmenn og irer som har smurt seg inn med nok solkrem for å unngå at den blåhvite huden blir mer enn normalt solbrent. Altså ikke 2. og 3. grads forbrenning 🙂

Både grottene ved Alvor og Lagos er verdt et besøk.
Her er noen bilder

Nesene henger sammen!

Litt trang nedgang til stranden

Han ser utover havet – kanskje Henrik Sjøfareren!

hull inni en av grottene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mandag 28.august setter vi mot Porto Santo, som er en liten øy rett øst for Madeira, med andre ord vi er fortsatt i Portugal.
Vi sees igjen Algarvekysten

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Farvel til Algarvekysten og nytt land i sikte om noen dager

Alvor, Algarvekysten

Wow for et nydelig sted. Skippern fant denne hyggelige fiskelandsbyen etter å ha lest seg litt opp på ulike ankringssteder som anbefales å besøke på Algarvekysten. Geografisk ligger Alvor mellom Lagos og Portimao. Når jeg skriver for et nydelig sted, ja hvordan ser det ut.

 

 

 

 

 

 

Selve kjernen av byen, den eldste delen består av små hvitkalkede murhus. De står inntil hverandre, støtter hverandre opp. Gatene er trange, de er bygd for folk og muldyr ikke biler som kjører der til tider i dag. Kirkeklokka slår sine slag på hele tider. Katter og hunder lusker rundt hjørnene og ser seg rundt, hva skjer da!. Ved enkelte hus sitter en person, dame eller mann, på en pinnestol og ser seg rundt. De ser litt søvnig selv om det er midt på dagen. Dette er det er rolige tempoet mennesker har i varmen. Når en dør er åpen i de gamle husene ser man rett inni stuen og kjøkkenet. Dette er små hus. Denne delen av byen ligger rett ved elvedeltaet. Den nyere delen av byen er bygd rundt denne gamle delen av byen, med høyhus, blokker og rekkehus. Det er et mange hoteller og leilighetshoteller. De har også sitt eget redningsselskap selv om båtene ser ut til å være av eldre karakter. Her er det fiskerne som tar vare på sitt levebrød og bra er det.

 

 

 

 

 

 

 

Redningsbåt naustet

 

 

 

 

 

 

…..også var det en som har kjøpt seg et sted for seg selv….

 

 

 

 

 

Dette er sandstranden ved Oda som går tørr 2 x pr døgn og som vi ser rett fra Oda.

 

 

 

 

 

 

For oss som seilere som har et ønske om å komme helt opp til denne byen, må ikke båten stikke for dypt. Oda har heve-/senkekjøl og roret kan heves, med andre ord kan Oda ligge på en strand uten problemer. Dette gjør jo at vi stikker bare 70 cm dypt når dette gjøres. Og med denne muligheten fikk det oss helt inne i elvedeltaet, rett ved denne flotte fiskelandsbyen. Deler av elven blir tørrlagt 2 x i døgnet, dvs på lavvann. Utrolig fascinerende.

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå skal de sies å komme med seilbåt til et sted er annerledes enn å komme hit med bil. Man ser og legger merke til ulike ting, er på forskjellige steder og møter andre type mennesker. Vi går å handler mat på det lokale markedet, det trenger man ikke når man kommer hit som hotell gjest o.l.

Torvald og Trulte turist
Vi utforsker området både i «lilleoda» og på beina.
Se for deg oss to:
Et litt tilårskommet og tradisjonelt skandinavisk ektepar, begge med gode sandaler på beina, luftige klær, solhatt og solbriller. Skippern med en liten ryggsekk som inneholder en vannflaske som stikker ut i lommen på siden av ryggsekken, lett tilgjengelig. Og i andre ytterlomme solkrem, et lite badehåndkle er alltid pakken nedi ryggsekken. Fruen med et kameraet rundt halsen eller skulderen klar til bruk. Er vi et området som er litt vanskelig å finne frem, kommer iPhonen frem og Google Maps…. Så med iPhonen i den ene hånden går vi rundt omkring for å se oss omkring. Vi to går av gårde med et håp om å se og oppleve det meste her og nå der vi er. Når temperaturen blir for intens, så stopper vi ved en lokal kaffe eller en bar og tar noen kaldt å drikke, det beste for tiden er fersk presset appelsinjuice.

Utsikten fra klubben

 

 

 

 

 

 

På dette idylliske stedet feiret vi vår 13. års bryllupsdag på Yacht klubben, som ligger rett ved sjøen. En hyggelig kelner serverte oss og som gjorde kvelden ekstra for oss. Vi spiste en portugisisk fiskegryte, den var bare himmelsk god. Den ble laget i en spesiell kjele som heter Cataplana. Må bare si det, jeg har kjøpt meg en slik allerede. Denne fiskegryten må jeg bare lage. Skippern om bord i Oda takker ja, han spiser alt som har med fisk å gjøre.
Bilde – jeg har kjøpt en og jeg har brukt den. Dette er morsomt. Her har jeg laget hjerteskjell og i slike gryter brukes koriander her, sammen med sitron er det veldig godt.

 

Min Cataplana

og skippern er glad og fornøyd når han får servert mat 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ligger mange seilbåter som ligger for anker her inne, de fleste er franske, nederlandske eller engelske seilere, vi er de eneste skandinaviske. Vet ikke om alle vet om dette idylliske stedet.
Denne katamaranen lå planlagt tørt i noen dager. Skippern i ombord i Oda var å snakket med karen, han var fransk og snakket ikke engelsk. Så det ble ikke den lange samtalen kan man si…

En fransk katamaran

 

 

 

 

 

 

 

Rett ved oss lå det i 2 dager et Nederlandsk ektepar som akkurat hadde kjøpt seg en Ovni 385, dvs. modellen før vår seilbåt. Ronald – som skippern om bord i den båten het – var i Oda opptil flere ganger og tok en del bilder. Som dere forstår en skippern om bord i Oda veldig flink, og har noen gode løsninger på forskjellige ting og tang. Hyggelig det. De var også litt imponert over alle sjekklistene våre! Vi sa farvel til de etter to dager, de skulle hjem på jobb.

Lars dro til Lagos for å hente et seil her for et par dager siden, seilet ble levert til reparasjon hos en seilmaker når vi var i Lagos. Det ble en taxi tur frem og tilbake fra Alvor til Lagos. Bare for å se det slik, det er ikke norske priser på drosjene her nede. På den turen fikk Lars sjåføren til å fortelle om litt forskjellig om livet i Alvor og området. Det er alltid morsomt å få litt kjennskap til hva som rører seg der man er på besøk. Vi har sett en del fallskjermhoppere her, og det er et aktivt fallskjermmiljø og aktiv kite miljø. Det er ikke bare engelske og irske turister her. Han var egentlig mest opptatt av at det  har regnet her nede på 3 år. Nå var det vannkrise pga alle vannreservoarene begynte å tømmes, sør i Portugal.

Hva gjør vi om kvelden når mørket har senket seg! Joda da tennes det lys i heimen, det er lys både her og der og ikke minst mine lyskuler fra Ikea som henger i cockpit. De er faktisk litt fine her nede for de lyser opp i cockpit. En tekopp og en bok er ofte en beskjeftigelse eller vi spiller Yatzy. Skippern kom på her en kveld hvorfor ikke likte å spille Yatzy!! Det var pga at han alltid taper.

Seilas videre:
Seilasen videre går til øya Porto Santo, en øy som tilhører Madeira men den ligger 30 nm lenger mot øst enn selve hovedøya Madeira. Det er den første øya vi treffer på vår vei, når vi setter seil og kurs sørvest. Det er ca 420 nm her fra til Porto Santo, det tar oss ca 3-4 døgn. Det skal på mange måter bli deilig å komme på havet igjen. Det er en egen ro med det. Vel å merke når været, bølgene og vinden ikke er for kraftig.

Nå har vi startet så smått å tenke på seilasen videre, dvs tenke. Det er ikke noe som skjer ennå. Men det starter med å se på det store værvinduet, på de ulike værmodellene. Vinden er på ingen måte med oss. Vi var en tur innom tanken på kanskje å seile til Marokko, men det meste vi har lest om det er det ikke å anbefale. Så i vårt styremøte ble den ideen forkastet. Greit det.

Publisert i Langtur 2017-2018 | 4 kommentarer

Lagos, Algarvekysten

På vår seilas fra Sines til Lagos møtte vi et beist av ett containerskip – se bildet og den forurensningen…. Her har båttrafikken litt å gjøre kanskje!

 

 

 

 

 

….. etter hvert dvs noen timer runder vi et nes inn til Algarvekysten. Det først neset heter Sao Vincent med et majestetisk fyr

 

 

 

 

 

 

….og rett etterpå neset Ponta de Sagres. Og i det vi runder første fyret får vi voldsom vind, det virka som om vinden tok fart rundt nesen og vi blåste bokstavelig til Sagres.
Der satte vi anker i liten kuling, spite middag og sa god natt. Vi hadde seilt 73 nm så kvelden kom fort til oss denne kvelden.
Når kveldene slutter så brått og tilig, betyr det en tidlig morgen og det gjorde det denne gangen også. Begynner vi to å bli litt gamle/rare…
Det ble et kort bad, litt frokost og så bestemte vi oss for å komme oss ut fra denne ankringsplassen. Det var ikke så veldig trivelig, jeg tror vi må å ha ligget i et sterkt vindfelt. Jeg lå med nois cancelling headsett hele natta, skipper fulgte med. Så han sov jo ikke noe særlig godt den natta.
Vi satte seil og fikk god fart et stykke nordøstover mot Lagos. Ca 7 nm før Lagos døde vinden og det føltes som om temperaturen steg 8 grader +….
På vei inn til Lagos var det et yrende små båtliv rett utenfor innseilingen til havna. Det er noen fantastiske grotter der som turistene besøker.
Vi ble tatt godt imot i havnas resepsjon, og etter hvert kom vi inn i selve havna og her skulle vi være i to døgn. Rett ved siden av oss lå en svensk båt, de bodde i båten her i Lagos.

Hva gjorde vi mens vi lå i havn:
Vasking utvendig og innvendig av Oda og tusen andre små gjøremål som måtte gjøres i en havn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skippern fikk kjøpt seg fiskeutstyr, med fiskeutstyr menes fiskesnelle, stang, snøre og diverse kroker. For å si det slik det var et gromt utstyr. Bildet av dette kommer senere når det er montert og klar til bruk..
Forrige gang vi var ute å seilte og det er nok kanskje fortsatt en del fisk uti Atlanteren som har en del piercing.. for skippern mista utallige korker med snøre. Se for deg den piercingen… joda litt spesielt kanskje.
Men kjærestenmin fikk en Blue Marlin…. Det var tøft. Den fikk en god dose Gin før vi fikk den om bord i Oda. Vi snakket ikke om 3 centiliters, mer en halv flaske….
NB: Må kjøpe en flaske Gin til slikt gjøremål. For å si det slik, fisken slapper av etter en god dose Gin…..

Jeg fikk meg en sykkeltur til det lokale fiske og grønnsak – frukt markedet, det er her de lokale handler. Når jeg skrive de lokale, er det de som bor her, de innfødte…. Det er alltid lurt å handle det man kan på det lokale markedet pga da holder det litt lengre i varmen. På supermarkedet er all frukt i kjøler, det har vi ikke kapasitet til om bord i Oda. Frukt og grønt henger i nett under taket. Slik må det være. Disse sykkelturene nyter jeg, ser meg rett og slett litt rundt, kjenner på den lokale stemningen og snakker med folk. Der er utrolig hyggelig og det gir meg en tilfredsstillelse og glede. Joda noe mer skal ikke til.
For hva er egentlig den gode lykkefølelsen, for meg et det blant annet denne følelsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredagskvelden var i langt opp i byen for å finne en restaurant som serverte paella, hvorfor langt, jo for å unngå der alle andre turistene gikk.
Vi fant en OK restaurant og paellaen var bra. I Lagos er det mange turister for tiden så det kan være lurt å holde på lommeboken….
Litt senere når vi var på vei hjem til Oda, gikk vi forbi en pub i havna for der var det levende musikk. Vi  stoppa opp og sang med en stund, vi sang for full hals blant annet Mama Mia…. Med Abba. Det er så kjekt. Utrolig stemning og morsomt.
Lørdagssmorgen fikk jeg min morgenjoggetur, da møter jeg de som ikke har kommet seg hjem ennå og en del var ute i samme ærend som meg. Det er en flott strandpromenade i Lagos hor det er rent og pent. Deilig å prøve å holde seg i form med musikk på øret, for tiden er det onkel P og Tumbuktu som er mine musikk favoritter for tiden…. De har flott rytme og jeg øver meg på den Karibiske rytmen snart kommer Ukulelen frem… har på ingen måte glemt den men trenger litt hjel, så skippern må også få ånden…..

Lørdagskvelden fant vi en fiske restaurant og der kom de med de fiskene de hadde for kvelden…. De verden. Vi tok den røde og den heter Red Snapper. Det er den fisken som er litt rød, ser litt ut som uer…

 

 

 

 

 

 

På bordet ved siden av oss satt et dansk ektepar, de var fra København. De hadde leilighet og var veldig godt kjent i Lagos og ikke minst de kunne litt portugisisk. De  fortalte mye om Lagos historie og diverse.  Det jeg skriver videre er gjenfortalte fra dem. Tusen takk til de hyggelig danske paret som vi møtte i Lagos.
Rett ved der vi satt var museum for verdens eldste salvemarked, kunne de fortelle.
Til venstre er det bildet av der lenkene har stått. Vi fikk fortalt at lenkene har vært der men ble tatt bort pga det skapte ingen gode minner.

 

 

 

 

 

 

 

Escarvos – bestyr slave

 

 

 

 

Her er Henrik sjøfarende, Lagos var hans hjemby. Han var en portugisisk prins. Han bisto med  økonomiske midler blant annet til de andre sjøfarende som Portugal har hatt, eks Vasco da Gama.

 

 

 

 

 

 

 

Lagos har mye å by på og mine bilder viser bare litt av byen, men noen veggmalerier er det her også.

 

 

 

 

 

Denne inngangen til en restaurant synes jeg var flott, se i taket….

 

 

 

 

 

 

Skippern er veldig glad i iskrem, så vi stopper på hvert hjørne det er en iskrem kaffe…
Prøvespises det meste av de variantene som finnes

 

 

 

 

Jeg fikk også laget en stor porsjon Bolinhos(der er baccalao boller)

 

 

 

 

 

 

Etter våre to dager satte vi kurs mot Alvor, rett øst for Lagos. Her skal vi ligge en stund ikke minst for å planlegge seilasen til Porto Santo/Madeira.
Men først bare kos en laaaannnngg stund

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Lagos, Algarvekysten

Sesimbra

Det var litt vemodig å reise fra Cascais, vi hadde det helt supert der men vår reise er slik at vi drar etter en tid når vinden gir oss et godt valg. Slik er langturens indre liv. Man må tåle å være i bevegelse hele tiden. Bli kjent på nye steder titt og ofte og ikke minst nye mennesker.
Så til denne fiskerlandsbyen som ligger 30 nautiske sjømil sør for Cascais, Sesimbra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå i august er det veldig mange turister her, det roer seg i september. Tenker det er litt som en sørlandsby der sommeren er stappa også roer det seg til høsten.
Fra Lisboa er det ca 1 times kjøretur eller 30 km.
Det er ikke langt i avstand men i atmosfære er det veldig langt. Her er det virkelig hyggelig. Dette er et sted som jeg anbefaler.
Første kvelden gikk vi oss en tur i sentrum og møtte 2 personer som var fra Sesimbra, de var litt yngre enn oss. Han var jazz/folk musiker – utdannet i NYC og hun kunstner – altså tegner. De hadde konsert og «hentet» folk fra gaten for å komme å høre på og der kom vi. Et veldig hyggelig møte og vi fikk mye informasjon og historie om denne lille byen.
Sentrum er trangt og infrastruktur er laget for 30-40 år siden, da bodde det bare folk og esel her, ikke som det er i dag biler/busser og nå i august stappfullt av masse turister. Som dette veggmaleriet illustrerer.

Her burde kanskje de lokale politikerne tilrettelagt for parkeringsplasser på utsiden av selve sentrum, og at folk måtte gå til sentrum. Det er ikke langt å gå max 10 – 15 min. Mitt lille politiske innspill 🙂

 

 

Denne landsbyen har en borg som ble bygd på 1200 tallet, denne borgen ligger oppå ett høydedrag rett overfor sentrum av  landsbyen. Så neste dag bestemte vi oss for dit opp ville vi. Så mens alle andre gikk til stranda så dro vi to, med ryggsekk, vann og kamera oppover bakkene, helt motsatt av alle andre folk…vi fant stien og det bar oppover…..

 

 

 

 

 

 

 

Men som de to nordmenn vi er så skal vi på toppen av et fjell/topp eller noe slikt, så slik er det bare.
En flott tur men litt varmt men vi ble belønnet med flott utsikt på toppen, det er jo slik. Det var en liten cafe og det ble kaffe og ferskpresset appelsin juice på oss to til belønning. Vi vet å sette pris på oss selv.
Se på denne taksteinen, den er sementert fast i taket! Det er nok lurt pga her står været inn på vinteren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var også en liten kirke inne på området, vi tok oss en tur inni kirken og tro det eller ei var det litt rosemaling i taket! Tolkning av meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var et flott kirkerom

Når vi hadde vært inni og opp på alle tårn og inni alle kriker og kroker og sett oss godt rundt, satte vi nesen i retning ned fra borgen mot sentrum med sangen – ut på tur aldri sur + litt debatt og årets Stortingsvalg. Vi har jo vært å stemt i Lisboa må vite, så litt må vi diskutere….

Vi hadde fått anbefalt fra de to vi møtte dagen i forveien, å gå ut å spise på en av de lokale familiedrevne restaurantene. Som sagt så gjort. Lunsjen ble inntatt på en familiedrevet restaurant. Her trår hele familien til. Det var få eller ingen turister der og de lokale er der for å spise + det er helt andre priser.
Når vi hadde satt oss til bords, viste det seg at vi hadde et par ved siden av oss, som egentlig  kom fra Singapore, men som bodde i Lisboa. De fortalte oss at her – altså til denne restauranten kom de lokale for å spise og her var prisene rimeligere og man fikk mer mat. De fortalte at de kjørte seg ofte en tur til denne landsbyen, altså fra Lisboa, de likte seg her.
Hyggelig å få informasjon og snakke med nye mennesker.
Vi bare koste oss., skippern spiste klippfisk og jeg spiste sverdfisk. Gurimalla vi ble mette.

Etter denne lunsjen var det bare å komme seg tilbake til «lilleoda», som vi for øvrig hadde fått tillatelse å legge på brygga til havnepolitiet. Vi satte «lilleoda»i gir og kjøre ut til vårt hjem Oda og ikke minst for å ta et badet i det store bassenget.
 Men før vi kom så langt traff vi denne mannen på vår vei, jeg fikk lov å ta bilde av. Han gjorde reint fiskegarnet sitt. Trivelig å se at byen lever av vanlige folk som jobber.

 

 

 

 

Du verden for en deilig dag og jeg takker for denne deilige lille visitten til denne plassen. Her var det også noen fantastiske veggmalerier.
Her hadde noen virkelig gjort en flott jobb.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I morgen kaster vi loss og går 30 nye nautiske sjømil sørover. Vi gleder oss, været er varmt og det er nordavind… nå er det virkelig deilig.
Vi har så smått om senn kommet i det vi kaller langturmodus. Det vil si vi lar dagen være åpne, også gjør vi det som vi ønsker. Flytter på oss når vinden gir oss et godt vindu ….også går nå dagene.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Sesimbra

Lisboa/Cascais

Lisboa
Hensikten med turen til Lisboa denne gangen, var til den Norske Ambassaden for å gjøre vår borgeplikt, nemlig å stemme.
Vi traff en hyggelig ung dame som viste oss hvordan dette skulle gjøres her på ambassaden. Morsomt å ha gjort dette også. Vi hadde på forhånd ringt og spurt hva som måtte med og slikt, så passene var pakket, vi var rene og pene i tøyet (smil) og vi dro på tur med hver vår ryggsekk og vann….. + gode sko på bena….
Vi traff en hyggelig ung dame på ambassaden, som kunne fortelle at det hadde så langt i år hadde vært en kald sommer i Lisboa.
For å si det slik var det 32 grader i skyggen denne dagen vi var der.
Hun ønsket oss god tur videre. Hennes far hadde tatt samme seilturen i fjor.

 

 

 

 

 

 

 

Vi tok turen inn til sentrum for å spise lunsj og etterhvert toget tilbake til Cascais og Oda, badet stod da raskt på agendaen.
Cascais

 

 

En båt på vei inn til Cascais, dette bildet viser litt av stemningen og været vi har for tiden. Det er varmt og deilig. Vi måtte så langt sør før vi fikk veldig god temperatur hele døgnet.

 

 

 

Strandpromenade er det alltid på disse kanter og de er flotte. De rene, har kunst og utallige benker til å setter seg ned hvis man ønsker en pust i bakken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Byen Cascais er flott og har mye å by på, først av alt er portugiserne utrolig gjestmilde og de snakker veldig godt engelsk.

Dagliglivet her handler mye om turister men dette er også en aktiv fiskehavn med aktivitet.
Det er hyggelig at det er et vanlig liv som også rører seg her

Disse karene fikk jeg lov å ta bilde av og de løste nok sine verdensproblemer

 

 

 

 

Denne treet måtte jeg bare ta bildet av mot den blå blå himmelen…..

 

 

 

 

 

Slike strender er det mange av mellom Cascais og Estoril. Vi orket ikke helt å ligge i varmen…. :-)Da er Oda bedre ….
Lørdagsturen var en fin tur fra Cascais til Estoril og tilbake, behagelig i varmen.

 

 

 

 

 

Vi takker for oss for denne gangen og setter seilt sørover etter styremøte i går går vi til Algarvekysten.

 

 

 

 

 

 

 

 

Avslutter med et flott veggbilde og sier takk for denne gang og vi håper å treffe denne flotte byen igjen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Lisboa/Cascais