Ben Nevis

Onsdag 5.juli, bursdagen min, mitt ønske var å bestige fjellet Ben Nevis som er U.K høyeste fjell.
Dagen startet med at jeg ble ett år eldre men hva gjør vel det, den alderen er jo ett tall. Ikke det? Vi stod opp ganske tidlig og været var flott, vi hadde sett på værmeldingen for området og det var meldt fint vær. Fint i Skottland er så mangt men det var meldt sol og det ble sol. Etter en god frokost bestående av havregrøt for min del og ett par grovbrødskiver til skippern, kalles sikringskost, ble matpakker smurt og syklene ble pakket frem. Hver vår tursekk var pakket og vi var klar for å erobre fjellet som skippern yndet å si. Vi hadde fått god beskrivelse fra skippern i S/Y Cirkeline 2, som er her litt vest og nord for oss og seiler. Da skjønner de fleste hvilke øyer?

 

 

 

 

Syklene ble skrudd sammen og etter 30 minutters sykkeltur kom vi frem til startpunktet for å starte på turen opp på fjellet. Vi var innom Visitor senteret, og de forklare ruten og diverse. Anslagsvis 3-5 timer opp og ca 3 timer ned.

Klar for å erobre fjellet

 

 

 

 

 

 

 

For å si det slik er turen som å gå opp Gaustadtoppen å gå på bare mye lengre, med det mener jeg at man starter der sauer beiter også blir det urenluren etter hvert. Startpunktet  er på ca 50 moh også er det så å si bratt stigning til man kommer til toppen. Med andre ord stigning i 3-5 timer, det kjenner man i beina og i pusten etter hvert. Stien opp var flott og veldig godt vedlikeholdt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi møtte noen personer både på vei opp og ned som kanskje ikke burde utsatt seg for denne turen. Men slik er det jo alltid.

Vi kom opp etter 3 timer, det var utrolig digg, fantastisk utsikt – 360 grader – utrolig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For øvrig må jeg fortelle jeg traff en fantastisk fin liten gutt der oppe! Han hadde fire ben, var grå og satt i en ryggsekk og sov. Det var en liten gutt på 21/2 år – en MOPPS. Han var bare såååå skjønn. Eieren sa at han sov for det meste på vei opp, sekken han satt i så ut til å være til det formålet, dvs at moppens skulle være oppi den sekken. Morsomt. Det var nok ikke en tur for en Mopps, steinete og bratt så det var riktig for han å sitte i den sekken.

 

 

 

 

 

Når vi var på toppen ringte skippern fra Cirkeline 2 til Larsern og spurte om vi var på toppen av Ben Nevis og det kunne vi bekrefte. De hadde lyst å komme til Banavie og spise middag med oss om kvelden. De hadde leid bil og hadde lyst å se farvel til oss. På vei ned fra fjellet ringte kjæresten min å bestilte bord til oss fire på restauranten rett ved slusen – Neptun Staircase. Vi brukte 3 timer ned med 2 matpauser, det var nødvendig pga vi begynte å bli litt slitne og ville ikke brekke noen bein eller slå oss. Så mat må til.

 

 

 

 

 

 

 

Det ble litt bøy og tøy før vi satte oss på syklene og syklet hjem til Oda. Der dusjet vi og så var klokken plutselig slaget for å gå til restauranten.  Folka i Cirkeline kom og det ble et hjertelig gjensyn. En hyggelig middag og til og med på min bursdag  – HURRA

Takk til Randi og Eilev. Ikke minst tusen takk familie og venner som sendte mange hyggelige sms/messingers og hilsninger på FB. Torsdag våknet vi opp til det vanlige skotske sommerværet, regn og lavt skydekke. Men vi koser oss her i vårt naboland.

 

 

 

 

Neste dag gikk til Oban og som jeg har fortalt har jeg min egen Barista om bord, det er skippern. Han lager verden beste Kaffe latte til meg

Dette innlegget ble publisert i Langtur 2017-2018. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Ben Nevis

  1. Inger Lucia Søjbjerg sier:

    Flott å høre om en fantastisk bursdag helt i din ånd.

  2. Tone Stallemo sier:

    Veldig spennende lesing for en landkrabbe som meg. Det kommer helt sikkert til å bli en fantastsk tur. Morsomt bilde av mopsen, for en hundefan. God tur og forsinket gratulasjoner til Liv Marie’som fødselsdag. Jeg vil følge dere videre på ferden.

Det er stengt for kommentarer.