Sesimbra

Det var litt vemodig å reise fra Cascais, vi hadde det helt supert der men vår reise er slik at vi drar etter en tid når vinden gir oss et godt valg. Slik er langturens indre liv. Man må tåle å være i bevegelse hele tiden. Bli kjent på nye steder titt og ofte og ikke minst nye mennesker.
Så til denne fiskerlandsbyen som ligger 30 nautiske sjømil sør for Cascais, Sesimbra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå i august er det veldig mange turister her, det roer seg i september. Tenker det er litt som en sørlandsby der sommeren er stappa også roer det seg til høsten.
Fra Lisboa er det ca 1 times kjøretur eller 30 km.
Det er ikke langt i avstand men i atmosfære er det veldig langt. Her er det virkelig hyggelig. Dette er et sted som jeg anbefaler.
Første kvelden gikk vi oss en tur i sentrum og møtte 2 personer som var fra Sesimbra, de var litt yngre enn oss. Han var jazz/folk musiker – utdannet i NYC og hun kunstner – altså tegner. De hadde konsert og «hentet» folk fra gaten for å komme å høre på og der kom vi. Et veldig hyggelig møte og vi fikk mye informasjon og historie om denne lille byen.
Sentrum er trangt og infrastruktur er laget for 30-40 år siden, da bodde det bare folk og esel her, ikke som det er i dag biler/busser og nå i august stappfullt av masse turister. Som dette veggmaleriet illustrerer.

Her burde kanskje de lokale politikerne tilrettelagt for parkeringsplasser på utsiden av selve sentrum, og at folk måtte gå til sentrum. Det er ikke langt å gå max 10 – 15 min. Mitt lille politiske innspill 🙂

 

 

Denne landsbyen har en borg som ble bygd på 1200 tallet, denne borgen ligger oppå ett høydedrag rett overfor sentrum av  landsbyen. Så neste dag bestemte vi oss for dit opp ville vi. Så mens alle andre gikk til stranda så dro vi to, med ryggsekk, vann og kamera oppover bakkene, helt motsatt av alle andre folk…vi fant stien og det bar oppover…..

 

 

 

 

 

 

 

Men som de to nordmenn vi er så skal vi på toppen av et fjell/topp eller noe slikt, så slik er det bare.
En flott tur men litt varmt men vi ble belønnet med flott utsikt på toppen, det er jo slik. Det var en liten cafe og det ble kaffe og ferskpresset appelsin juice på oss to til belønning. Vi vet å sette pris på oss selv.
Se på denne taksteinen, den er sementert fast i taket! Det er nok lurt pga her står været inn på vinteren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var også en liten kirke inne på området, vi tok oss en tur inni kirken og tro det eller ei var det litt rosemaling i taket! Tolkning av meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var et flott kirkerom

Når vi hadde vært inni og opp på alle tårn og inni alle kriker og kroker og sett oss godt rundt, satte vi nesen i retning ned fra borgen mot sentrum med sangen – ut på tur aldri sur + litt debatt og årets Stortingsvalg. Vi har jo vært å stemt i Lisboa må vite, så litt må vi diskutere….

Vi hadde fått anbefalt fra de to vi møtte dagen i forveien, å gå ut å spise på en av de lokale familiedrevne restaurantene. Som sagt så gjort. Lunsjen ble inntatt på en familiedrevet restaurant. Her trår hele familien til. Det var få eller ingen turister der og de lokale er der for å spise + det er helt andre priser.
Når vi hadde satt oss til bords, viste det seg at vi hadde et par ved siden av oss, som egentlig  kom fra Singapore, men som bodde i Lisboa. De fortalte oss at her – altså til denne restauranten kom de lokale for å spise og her var prisene rimeligere og man fikk mer mat. De fortalte at de kjørte seg ofte en tur til denne landsbyen, altså fra Lisboa, de likte seg her.
Hyggelig å få informasjon og snakke med nye mennesker.
Vi bare koste oss., skippern spiste klippfisk og jeg spiste sverdfisk. Gurimalla vi ble mette.

Etter denne lunsjen var det bare å komme seg tilbake til «lilleoda», som vi for øvrig hadde fått tillatelse å legge på brygga til havnepolitiet. Vi satte «lilleoda»i gir og kjøre ut til vårt hjem Oda og ikke minst for å ta et badet i det store bassenget.
 Men før vi kom så langt traff vi denne mannen på vår vei, jeg fikk lov å ta bilde av. Han gjorde reint fiskegarnet sitt. Trivelig å se at byen lever av vanlige folk som jobber.

 

 

 

 

Du verden for en deilig dag og jeg takker for denne deilige lille visitten til denne plassen. Her var det også noen fantastiske veggmalerier.
Her hadde noen virkelig gjort en flott jobb.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I morgen kaster vi loss og går 30 nye nautiske sjømil sørover. Vi gleder oss, været er varmt og det er nordavind… nå er det virkelig deilig.
Vi har så smått om senn kommet i det vi kaller langturmodus. Det vil si vi lar dagen være åpne, også gjør vi det som vi ønsker. Flytter på oss når vinden gir oss et godt vindu ….også går nå dagene.

 

Dette innlegget ble publisert i Langtur 2017-2018. Bokmerk permalenken.