Alvor, Algarvekysten

Wow for et nydelig sted. Skippern fant denne hyggelige fiskelandsbyen etter å ha lest seg litt opp på ulike ankringssteder som anbefales å besøke på Algarvekysten. Geografisk ligger Alvor mellom Lagos og Portimao. Når jeg skriver for et nydelig sted, ja hvordan ser det ut.

 

 

 

 

 

 

Selve kjernen av byen, den eldste delen består av små hvitkalkede murhus. De står inntil hverandre, støtter hverandre opp. Gatene er trange, de er bygd for folk og muldyr ikke biler som kjører der til tider i dag. Kirkeklokka slår sine slag på hele tider. Katter og hunder lusker rundt hjørnene og ser seg rundt, hva skjer da!. Ved enkelte hus sitter en person, dame eller mann, på en pinnestol og ser seg rundt. De ser litt søvnig selv om det er midt på dagen. Dette er det er rolige tempoet mennesker har i varmen. Når en dør er åpen i de gamle husene ser man rett inni stuen og kjøkkenet. Dette er små hus. Denne delen av byen ligger rett ved elvedeltaet. Den nyere delen av byen er bygd rundt denne gamle delen av byen, med høyhus, blokker og rekkehus. Det er et mange hoteller og leilighetshoteller. De har også sitt eget redningsselskap selv om båtene ser ut til å være av eldre karakter. Her er det fiskerne som tar vare på sitt levebrød og bra er det.

 

 

 

 

 

 

 

Redningsbåt naustet

 

 

 

 

 

 

…..også var det en som har kjøpt seg et sted for seg selv….

 

 

 

 

 

Dette er sandstranden ved Oda som går tørr 2 x pr døgn og som vi ser rett fra Oda.

 

 

 

 

 

 

For oss som seilere som har et ønske om å komme helt opp til denne byen, må ikke båten stikke for dypt. Oda har heve-/senkekjøl og roret kan heves, med andre ord kan Oda ligge på en strand uten problemer. Dette gjør jo at vi stikker bare 70 cm dypt når dette gjøres. Og med denne muligheten fikk det oss helt inne i elvedeltaet, rett ved denne flotte fiskelandsbyen. Deler av elven blir tørrlagt 2 x i døgnet, dvs på lavvann. Utrolig fascinerende.

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå skal de sies å komme med seilbåt til et sted er annerledes enn å komme hit med bil. Man ser og legger merke til ulike ting, er på forskjellige steder og møter andre type mennesker. Vi går å handler mat på det lokale markedet, det trenger man ikke når man kommer hit som hotell gjest o.l.

Torvald og Trulte turist
Vi utforsker området både i «lilleoda» og på beina.
Se for deg oss to:
Et litt tilårskommet og tradisjonelt skandinavisk ektepar, begge med gode sandaler på beina, luftige klær, solhatt og solbriller. Skippern med en liten ryggsekk som inneholder en vannflaske som stikker ut i lommen på siden av ryggsekken, lett tilgjengelig. Og i andre ytterlomme solkrem, et lite badehåndkle er alltid pakken nedi ryggsekken. Fruen med et kameraet rundt halsen eller skulderen klar til bruk. Er vi et området som er litt vanskelig å finne frem, kommer iPhonen frem og Google Maps…. Så med iPhonen i den ene hånden går vi rundt omkring for å se oss omkring. Vi to går av gårde med et håp om å se og oppleve det meste her og nå der vi er. Når temperaturen blir for intens, så stopper vi ved en lokal kaffe eller en bar og tar noen kaldt å drikke, det beste for tiden er fersk presset appelsinjuice.

Utsikten fra klubben

 

 

 

 

 

 

På dette idylliske stedet feiret vi vår 13. års bryllupsdag på Yacht klubben, som ligger rett ved sjøen. En hyggelig kelner serverte oss og som gjorde kvelden ekstra for oss. Vi spiste en portugisisk fiskegryte, den var bare himmelsk god. Den ble laget i en spesiell kjele som heter Cataplana. Må bare si det, jeg har kjøpt meg en slik allerede. Denne fiskegryten må jeg bare lage. Skippern om bord i Oda takker ja, han spiser alt som har med fisk å gjøre.
Bilde – jeg har kjøpt en og jeg har brukt den. Dette er morsomt. Her har jeg laget hjerteskjell og i slike gryter brukes koriander her, sammen med sitron er det veldig godt.

 

Min Cataplana

og skippern er glad og fornøyd når han får servert mat 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ligger mange seilbåter som ligger for anker her inne, de fleste er franske, nederlandske eller engelske seilere, vi er de eneste skandinaviske. Vet ikke om alle vet om dette idylliske stedet.
Denne katamaranen lå planlagt tørt i noen dager. Skippern i ombord i Oda var å snakket med karen, han var fransk og snakket ikke engelsk. Så det ble ikke den lange samtalen kan man si…

En fransk katamaran

 

 

 

 

 

 

 

Rett ved oss lå det i 2 dager et Nederlandsk ektepar som akkurat hadde kjøpt seg en Ovni 385, dvs. modellen før vår seilbåt. Ronald – som skippern om bord i den båten het – var i Oda opptil flere ganger og tok en del bilder. Som dere forstår en skippern om bord i Oda veldig flink, og har noen gode løsninger på forskjellige ting og tang. Hyggelig det. De var også litt imponert over alle sjekklistene våre! Vi sa farvel til de etter to dager, de skulle hjem på jobb.

Lars dro til Lagos for å hente et seil her for et par dager siden, seilet ble levert til reparasjon hos en seilmaker når vi var i Lagos. Det ble en taxi tur frem og tilbake fra Alvor til Lagos. Bare for å se det slik, det er ikke norske priser på drosjene her nede. På den turen fikk Lars sjåføren til å fortelle om litt forskjellig om livet i Alvor og området. Det er alltid morsomt å få litt kjennskap til hva som rører seg der man er på besøk. Vi har sett en del fallskjermhoppere her, og det er et aktivt fallskjermmiljø og aktiv kite miljø. Det er ikke bare engelske og irske turister her. Han var egentlig mest opptatt av at det  har regnet her nede på 3 år. Nå var det vannkrise pga alle vannreservoarene begynte å tømmes, sør i Portugal.

Hva gjør vi om kvelden når mørket har senket seg! Joda da tennes det lys i heimen, det er lys både her og der og ikke minst mine lyskuler fra Ikea som henger i cockpit. De er faktisk litt fine her nede for de lyser opp i cockpit. En tekopp og en bok er ofte en beskjeftigelse eller vi spiller Yatzy. Skippern kom på her en kveld hvorfor ikke likte å spille Yatzy!! Det var pga at han alltid taper.

Seilas videre:
Seilasen videre går til øya Porto Santo, en øy som tilhører Madeira men den ligger 30 nm lenger mot øst enn selve hovedøya Madeira. Det er den første øya vi treffer på vår vei, når vi setter seil og kurs sørvest. Det er ca 420 nm her fra til Porto Santo, det tar oss ca 3-4 døgn. Det skal på mange måter bli deilig å komme på havet igjen. Det er en egen ro med det. Vel å merke når været, bølgene og vinden ikke er for kraftig.

Nå har vi startet så smått å tenke på seilasen videre, dvs tenke. Det er ikke noe som skjer ennå. Men det starter med å se på det store værvinduet, på de ulike værmodellene. Vinden er på ingen måte med oss. Vi var en tur innom tanken på kanskje å seile til Marokko, men det meste vi har lest om det er det ikke å anbefale. Så i vårt styremøte ble den ideen forkastet. Greit det.

Dette innlegget ble publisert i Langtur 2017-2018. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Alvor, Algarvekysten

  1. Inger Lucia sier:

    Alvor ser og høres ut som en riktig liten perle, skjønner ikke hvor alvoret er.. Det jeg derimot skjønner er at det ikke går an å leve uten en Cataplana 😉
    Ønsker dere en fin tur når dere velger å kaste los og dra lengere sørover.

    • Lars Loraas sier:

      Alvoret ligger nok ikke her nei, bortsett fra det å få tak i en Cataplana ja, men det er jo i boks nå. 😉

  2. Per Olaf Hansen sier:

    Hehe, riktig verktøy er halve jobben sies det. Gjelder både båt og mat det !!! 😎

  3. Torild sier:

    En liten hilsen til seilerne fra Trondheim. Noen foretrekker landjord under sine føtter. Vi nyter en nydelig høst med flotte temperaturer for årstiden å være. Breddfulle bær- og soppkurver. Herlig!🙂. Kos dere. Klemz

Det er stengt for kommentarer.