Galicia, Spania

Dette er en spennende og høyst severdig region. Som ellers i Spania er det mye historie på hvert hjørne man beveger seg. Det er ikke helt enkelt å forstå informasjonen pga det står på spansk. Men nå har vi lastet ned en app som oversetter fra spansk til norsk eller spansk til engelsk…. Så da går supert…
Egentlig hva gjorde vi før appenes fremmarsj og inntog!
Mobilen min er full av ulike apper til ulike formål så det er bare snakk om å ha nok strøm på mobilen…

Costa da Morte, Norte. På norsk – Dødens kyst.
Navnet er karakteristisk når man er her og seiler langs denne kysten. Ganske ugjestmildt pga det er bratte og høye klipper og Atlanterhavet slår rett inn. Her skal man ikke være i mye vind fra feil retning og mye sjø.

Camarinas, en liten og hyggelig fiskelandsby som vi tok en stoppover i. Dagen vi seilte fra La Coruna var en fin dag med  sol og riktig vind, så roen senket seg ombord.

 

 

 

 

 

Det viser seg at enhver liten fiskelandsby med respekt for seg selv har en flott strandpromenade. Det er virkelig flott

 

 

 

 

Camarinas er idyllisk og hyggelig

 

 

 

 

Når man runder fyret Faro de Fisterra, møter man riaene, det er store fjorder og hvor i enden av riaen er det en elv som kommer ut i fjorden.
Ria de Muros, Ria de Arousa, Ria de Pontevedra og Ria de Vigo.
Hver fjord (ria) har nes som man seiler rundt og opp i den bukta man ønsker å utforske. Hver ria har små og store landsbyer/byer.  I alle riaene er det fantastiske hvite sandstrender, opptil flere. Folk lever for det meste av fiske og turister her.

Ria de Pontevedra, innerst i denne riaen ligger en liten by som heter Combarro. Her er det en flott og stor marina men også gode ankringsplass rett utenfor marinaen.
For første gang opplevde vi at vi ikke fikk lov til å legge «lille Oda» (dingy) i havna når vi skulle på land…. Hmmm etter litt diskusjon med en som kunne engelsk fikk vi lov. Men ikke neste dag. En slik velkomst er ikke noe særlig. Men men det er vel en måte å tjene penger på. De burde kanskje tatt en liten sum eks 5 EU for å la dingy ligge der mens man er en tur og ser på den gamle delen av denne sjarmerende byen.
På nettstedet Noonsite er dette også beskrevet, så det er ingen god reklame for denne lille byen. Når man ser bort i fra denne opplevelsen er Combarro som virkelig er severdig. Herfra er det heller ikke langt til Santiago de Compostela. Der var vi for 7 år siden, så ikke denne gangen.

Fantastiske små hus

trange gater

Combarro

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så hva gjør vi her om bord når vi ligger for anker.
Jo generelt.. kan det ramses opp slik:
1. slår øyene opp
2. kjenner at det er godt å leve
3. strekker på lemmer og sier hei til kjærestenmin
4. småpludrer
5. et bad
6. kaffe og te + litt oppskjært fersk frukt
7. etter hvert frokost + Reiseradioen

Hva gjør vi ellers, jo Skippern har sine ting og tang med Oda å gjøre, og rederinnen har med mat å gjøre og kanskje strikker jeg litt, leser bok eller bare ser uti lufta. Det er en aktivitet som kan anbefales.
…..også etter hvert kanskje et bad til….
Og slik går no dagan……
Neste by vi kommer til er Bayona og derfra er den berømte og litt skumle Portugal kysten. Denne delen av reisen planlegges nøye pga langs denne kysten er det helt åpent mot Atlanterhavet og få plasser å stikke inn hvis noe skjer. Når vi går fra Bayona sier vi farvel til fastland Spania, vi skal jo til spanske øyer som Granca, og kommer til nytt land og det er Portugal. De snakker engelsk.

Publisert i Langtur 2017-2018 | 1 kommentar

La Coruna, Spania

Marina Coruna

 

 

 

 

 

 

Men først en liten trall:
Så seiler vi på havet
i en flott alubåt
og som heter Oda…
…fortsettelsen………
Melodi: Så seiler vi på Mjøsa

Ja ja noen ganger begynner det med en trall når man møter nytt land. Denne gangen viste vi hva som møtte oss men det er alltid spennende å komme på nytt til samme havn. Det er to båthavner i La Coruna men vi valgte denne gangen også Marina Coruna, pga her får alle ARC båtene 25 % avslag. Penger å ta med. Vi ligger ca 5 minutter gangavstand fra sentrum, helt OK.
Men noen betraktningen når man seiler inn nytt land og ny kyst mens dagen begynner å våkne til liv. Det var fortsatt mørkt når skippern vekte meg og det var min tur til å være på vakt. Lars la seg i sofaen slik at han var lett tilgjengelig hvis noe skulle dukke opp på vei inn til byen. Jeg sa jo at jeg hadde tenkt å slappe av på den sofaen men skippern mente at det var lurt å følge med. Når jeg kom opp så jeg hvorfor pga der var det jo masse lys langs land… he he. Så det ble til at jeg fulgte med og det er jo kjempespennende å møte ny kyst. Det var båter, fyrlykter og byene kom mer og mer frem. I fire timer nærmet vi oss Spania mens dagen lyste av dag. En helt annen luft møtte oss, VARME
Nå er det bare å ta frem Ukulelen og bastskjørtet og svinge på hoftene. Et lite problem – Ukulelen må stemmes først og det kan jeg ikke gjøre på nattevakt. Pga det er skippern som også må gjøre, jeg er jo tonedøv. Så vi har våre utfordringer kan man si……
Mange fiskebåter var ute og prøvde seg på fiskelykken denne morgenen vi kom inn mot La Coruna, om de fikk noen fangst er jeg litt usikker på, men det kan jo hende. Håper det.
Man gjør seg noen refleksjoner når man møter land så sakte som i en seilbåt. Tenk på våre forfedre som seilte ut til fremmede farvann, f.eks vikingene. De dro av gårde også så de hva som skjedde…. Det er virkelig til å ta av seg hatten for. Alt av teknisk utstyr hadde de ikke som vi har i dag, men så fantes det ingen containerskip heller der ute. Ikke alle vikingene var krigerske, noen var helt sikkert hyggelige. Hva hyggelige er etter den tids standard kontra i dag! Kanskje litt forskjell? Men vi fikk fortalt at Magnus Bærføtt på Isle of Man var en hyggelig kar…..
Men vi vet at det er ingen» hottetotter» som vil spise oss når vi kommer til nytt land, det er jo i grunnen greit.

Noen avklaringen:
Vinterunderlangbukse og mamelukken er pakket bort + litt flere av de varme klærne, de kommer frem igjen om noen mnd – jippi. Men vi har fortsatt dundyne i senga, ikke varmt nok til å bare ligge med laken. Må nok litt lengre sør før det blir aktuelt.
I havna er det mange nasjonaliteter men ingen norske båter, svenske og danske båter er godt representert, det er jo hyggelig. Våre nærmeste naboer. Engelskmenn er det mange av, fra Falmouth er det jo bare 3 døgn hit så det er nesten som en liten svipptur J

Noen Spanske gloser:
Hola, Por Favor og Gracias……Disse tre glosene kommer man langt med gitt.
Første dagen her gikk vi ut for å spiste Tapas. Det spanske kjøkkenet har jo ikke drukna i en frityr gryte. Og jeg kan bare si det, det smakte himmelsk. Gurrimalla også som jeg sov den natta. Fruen sov i 12 timer, munnen var tørr når jeg våkna, har sikkert sovna med åpen munn, og den hadde ikke lukka seg igjen før etter 12 timer… neida tulla. Se det for deg for et syn! Godt at skippern sov like godt ved siden av meg….
Man kan si det slik etter noen døgn på havet så er det utrolig godt å få sove mer enn 6 timer i strekk. Jippi. Det samme syntes skippern også.
Så er det jo å finne byens atmosfære, en spennende formiddag hadde jeg for meg selv og så meg rundt. Fra kirker, bryllup, turistgater, gatekunst og der folk bor….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette bildet av en nonne og en dame kanskje på noenlunde samme alder synes jeg ble et spennende motiv, der 2 verdner møtes:

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert kom vi inn i vår rolige rytme, jeg stod opp om morgenen og tok meg en løpetur på ca. 1 time, skippern stod opp etterhvert og hadde kaffe og te klart når jeg kom tilbake. Frukt og frokost med aviser til… så kom jo formiddagen og dagen etterhvert.
Så kom spørsmålet etterhvert hva skal vi gjøre i dag….

Skippern har lokalisert en butikk med navnet PUMBO som er en båtutstyrsbutikk, altså «guttegottebutikken».. han har bare hvert det 3 ganger på 4 dager, det er på ingen måte noe å snakke om. På den tiden har også Skippern skiftet en pakning i toalettet, så her er alt i orden.

Mandag 31. juli kaster vi loss og drar videre sørover. Innimellom har vi fulgt med på været og vinden. Dette er jo en utsatt kyst så det er bare å runde når man kan.
Vi hadde gode planer om å ta en tur til Bilbao men det blir det ikke noe av. For det første tar det nesten en hel dag å kjøre dit en vei osv…. så vi drar dit en annen gang….
nå blir det Hola, por favor og gracias for alle pengene…

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for La Coruna, Spania

Biscaya

Lørdag 22.juli kl 0900 kastet vi loss i Milford Haven. Værmessig var dette vårt vindu til Nord Spania. Vi viste at det var mye svell og mye gammel sjø fra kuling som har gått i 2  døgn utenfor kysten. Og det viste seg å holde sjakk. Slik var det mye av lørdagen, det roet seg til kvelden og det skulle det gjøre.
Vi hadde en kort stopp på Isles of Scilly pga Genoaen falt ned i løpet av natta. Det ble reparert på 30 min., så gikk vi dere.
Hva ser vi etter og hva gjør vi på lange havstrekk.
Kort sagt: spise/sove/holde utkikk. Helmer holder retning og vi kontrollerer at det er riktig.
I tillegg så tar skippern en kontroll runde på dekk hver dag.
Jeg strikker eller syr, og den store sysselen for oss begge to er å lese bøker. Det får man god tid til.

God fart på seilasen i starten

Full fart

 

 

 

 

 

 

Noen solnedganger er bare magiske

 

 

 

 

 

Skippern leser bok, nå er det historien om Roald Amundsen

 

 

 

 

 

 

 

Slik ser det ut inni Oda

 

 

 

 

Her er noen bilder fra Biscaya bukta. Noen av skipene er virkelig store. Da blir vi små… men vi koser oss.


 

 

 

 

 

 

 

Delfiner kom innimellom å hilste på

 

 

 

 

Ikke alltid at det var god vind, her måtte Helmer til

 

 

 

 

 

Vi ankom Marina Corûna onsdag morgen, da hadde vi vært på havet i 4 døgn og det har gått utrolig greit.
For å si det slik, her var det veldig god sommertemperatur.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Biscaya

Cardiff

Litt urbant liv er jo deilig en gang i blant. Vi seiler sjelden til en storby, det blir mye landsbyer og småplasser. Vi to er jo egentlige urbane mennesker, så vi må innimellom til en by av noe størrelse en gang i blant.
Denne gange ble det Cardiff. Tog fra Milford Haven til Cardiff tok 3 timer en vei, og toget var et dielselelektrisk tog, jmfr Røros banen.

Ombord ble det servert te/kaffe og hvis man ønsket noe å spise, så det var ingen problem.

Cardiff
Byrommet var hyggelig og lyst, åpne torg og plasser og det var mange arkader her dvs handlegaten er bygd inn med et tak over.
Disse to kaffestolene måtte jeg bare ta bilde av, stolene er laget av skateboard:

 

 

 

 

..og hun satt utenfor Mathallen og spilte harpe og sang «Over the Rainbow»

 

 

 

 

 

 

 

I denne byen så vi ingen tiggere…..
Lars i en av handlegatene, det walisiske flagget med den røde dragen er synlig på de fleste stedene i var rundt omkring i Wales.

 

 

 

 

 

 

 

Cardiff har også et flott slott, Cardiff Castle. For å si det på en annen måte, U.K har mange slott.

Lunsjen ble inntatt på en av Jamie Olivers restauranter. Menyen var italiensk og det smakte.
Nydelige råvarer og hyggelige folk som jobbet der.

 

 

 

 

 

Når vi satt på toget hjem til Oda og Milford Haven var vi begge enige om at det hadde vært en hyggelig tur til denne byen.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Cardiff

Milford Haven

På vei fra Caernarfon til Milford Haven hadde vi en natt for anker hvor vi fikk med oss en fantastisk solnedgang.

Neste dag var det ikke mye vind men vi fikk luftet Paraseileren. Det er et morsomt seil, vi starter å bruke seilet i litt lite vind rett og slett pga vi trenger repetisjon i bruken. Her er det mye tauverk og diverse, men det gikk bra.

Mandagskvelden ankom vi Milford Haven.
Dette er siste stopp før vi setter seil for Biscaya bukta og Nord Spania, nærmere bestemt byen La Coruna (A Corüna). Byens navn skrives på ulike måter, alt etter om man ønsker å skrive det på engelsk eller spansk.
Men tilbake til Milford Haven.
Dette er en by helt sør i Wales som ligger strategisk veldig bra til pga sin naturlige havn.

 

 

 

 

 

Jeg fikk meg en tur i byen for å finne en slags sjel eller atmosfære her. Men det var vanskelig. Det er ikke noe torg eller samlingsplass for menneskene her. Det er to gater som går parallelt og veldig bra matbutikk, Tesco.
På min tur så jeg noen ting som jeg hadde lyst å vise

 

 

 

 

Ikke alt skal være like glamorøst, men det er her folk bor og lever.

 

 

 

…. denne parken mangler litt ansiktsløftning, kanskje mangler det noe EU midler! Nå skal jo UK ut av EU, ja ja.

 

 

 

 

 

 

Men det var fint å gå her men det var ingen andre enn meg som gikk her.

Tirsdags morgen  fikk vi besøk av en hyggelig eldre mann som het David. Han pratet mye og om mangt. Han var pensjonist og hadde vært helseoffiser i den Britiske Marinen, og var helt klart interessert i KNS flagget. Engelskmenn og flagg… Nok om den lange praten, så inviterte han oss på biltur neste dag?
Vi tenkte ja ja, det var jo utrolig hyggelig men hvorfor skulle nå han og hans kone kjøre oss på oss en tur her i området?
Joda neste dag kom han og avtalte å møte oss kl 13.00 og vi takket ja. Her er Lars og David. Han ønsket å vise oss en fantastisk katedral.

 

 

 

 

 

Hans onkel hadde vært prest i denne katedralen i 40 år, og han sa selv at han er oppkalt etter navnet på denne katedralen. St.Davids Cathedral. For et byggverk. Det tok nesten pusten ut av en når vi kom inn i selve kirkerommet. Atmosfæren i kirkerommet var helt enormt. Ja de kunne lage fantastiske kirkerom for maaaannnnggge år siden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det engelske kjøkkenet; jeg tror virkelig at det har druknet i en frityr gryte. Her friteres ALT. Når kamskjellene friteres ble det i meste for meg. Nå skal det sies at vi har ikke vært i en stor by, utenom Cardiff. Vi har rett og slett ikke funnet mye annet enn fish and chips. Alt av sjømat friteres. Det er bare så utrolig. Ikke godt er det heller.
Vi takker David og Pat for at vår opplevelse i Milford Haven ble en utrolig hyggelig opplevelse. Takk til dem.

 

Denne døren viser et bilde av byen, det er behov for oppgraderinger litt her og der. Men en fantastisk havn.
Lørdag 22.juli på formiddagen setter vi seil og kurs mot Nord Spania. Varme og sol her kommer vi…..

Publisert i Langtur 2017-2018 | 4 kommentarer

Caernarfon, Wales

Vi sa farvel til Isle of Man i et strålende kveldsvær og vi fikk bankekryss i 2 timer he he

Når vind og vær vinduet gir oss riktig retning, setter vi seil. Når vi er underveis så er været hovedtema mellom oss 2, litt begrenset emnefelt kan noen kanskje men det er dette som gir oss fremgang. Vi ønsker en trygg og god seilas i så bra og riktig værvindu som mulig, da må vi følge med. Nå begynner vi så smått også å se mot hvordan ser det ut i Biscya. Er det noen store lavtrykk på vei og slike ting. Det ser vi ved å hente ned Grib filer med værmeldinger for 3 – 5 døgn frem i tid. Når vi henter ned disse værfilene for store områder så ser vi hva som er og hvordan lavtrykk og høytrykkene beveger seg. Det er faktisk litt interessant.
Ja ja slik går nå dagene.
Mens vi ventet på at strømmen skulle snu vår vei, la vi oss på anker helt i inngangen av Menai Stredet, da fra nordlig inngangen. Kjærestenmin tok seg en strekk og jeg satt en brøddeig, pimpa brøddeigen litt opp med solsikkekjerner. Brødet ble helt nydelig.

Må ikke heve mer nå

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva smaker bedre enn nybakt grovbrød, brunost og hjemmelaget bringebærsyltetøy fra Norunn hmmmmmmm deilig.

Det var hele 16 grader i vannet, når skippern våknet tok han seg en dukkert, han lar ikke sjansen gå forbi for et bad. Deilig det.
Dette flotte sjømerke stod og ga signal når vi seile inn fra den nordlige inngangen til stredet.

Sjømerke ved nordlige inngangen til Menai Stredet

 

 

 

 

 

 

 

Igjennom Menai stredet så passerte vi noen slott! det er jo et aktivt grevskap i U.K. Vi passerte 2 store bruer som er bygd på tidlig 1800, så de er jo på ingen måte av nyere dato.
Den ene bruen heter Britania og den andre het Menai Brigde. Fantastiske byggverk

 

 

 

 

…også var det eiendommene langs dette stredet. Vi kan si mye om eiendommene i Blindleia men de blir litt puslete i forhold til disse:

Det var noen til kan man si..
…han stod i leia og hilste velkommen – kanskje!

Vi kom til havnaViktoria Dock, Caernarfon, der ble vi hils med der norske ordet Velkommen! Lars fant ut etter hvert at havnevakten hadde vært innom google transelate. Her hadde de alt som du trenger og i tillegg ett fantastisk internett med det menes raskt og gratis.
Denne havna ligger så og si vegg i vegg med Caernarfon Castle:

 

 

 

 

Det ble jo selvfølgelig bygd for lenge siden, det kan de jo her borte, også er det digert. Et fantastisk byggverk. Les mer om slottet på wikipedia.

Skippern fikk seg en strekk mens fruen tok seg en tur på supermarkedet, det er jo alltids noe nytt å finne og jeg har startet hamstringen til overfarten. Som antall engelsk appelsinmarmelade til skippern, han bruker ett glass pr mnd, så da blir det 12 stk., så slik holder jeg på og regner meg frem til ulike vareutvalg vi må ha med oss. For de som kjenner meg godt vet at jeg er ute i god tid.
Nå er vi i Wales, en del av U.K., de kjører på venstre side fortsatt J De som bor her regner seg som et eget land og ifølge google er de det også, men en del av U.K. Men her snakker de ikke engelsk men walisisk. I følge google er det et brytonisk språk i den keltiske språkfamilien. Språket inneholder et antall engelske ord og latinske låneord.

 

 

 

 

 

 

Her finnes egen TV kanal og BBC sender også walisiske sendinger. Så dette språket står sterkt på denne øya. Bra er det med egenart.
.. og dette huset er likt det som står i NYC, Flatiron Building

 

 

 

 

 

Så ble det en togtur, et steam tog, rene Agatha Christies stil. Welsh Highland Railway.
Vi kjøpte oss Afternoon Tea ombord, he he

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det viser seg at skippern ombord i Oda har en hemmelig drøm om å bli damplokomotivfører! hm kanskje litt sent ute!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er 1.klasse… flott og ærverdig.
Syklene ble satt på toget med egen billett:

 

 

 

 

 

 

…og vi med også dro vi avgårde til nærmeste landsby som het noe så spesielt som …. Waunfawr… prøv å utal det!

Der hoppet vi av og syklet til den lokale pubben for å spise lunsj før sykkelturen hjem til Oda. Ikke mindre så hadde denne pubben eget ølbryggeri… så da ble kjærestenmin glad.
Mat og en øl også opp på syklene på vei hjem på egen sykkelvei langs hele jernbanelinjen. Det var utrolig idyllisk. Store jorder, hester, kuer, sauer og noen påfugler som vi hilste på.

 

 

 

 

 

 

 

 

en liten stopp

…og etterhvert kom vi oss til byen, en flott sykkeltur og så bar det avgårde til neste pub.
Pub er kultur her på denne øya så det må man få med seg.
Vi er enige om at den engelske vestkysten har mye å by på og ikke minst Wales.  I dag kaster vi loss når vi kommer oss ut, og setter seil/motor 12 nm sørover. Før vi i morgen går til Milford Haven. Der gjør vi de siste forberedelsene før Biscaya kryssingen, og venter på riktig værvindu. Det må til… Alt er bra ombord. Skippern har fått litt isjias plager men det kommer og går.
Rederinnen har funnet frem joggeskoene og er ute å tar seg en liten morgentur før skippern har stått opp. Han får seg en liten strekk uten kjærestensin helt inntil seg i senga.

Rett før vi skulle gå ut av havna gikk disse flotte, grasiøse små seilbåtene ut i stredet. De skal seile nordover med strømmen.

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Caernarfon, Wales

Explore Isle of Man

Isle of Man en øy midt i Irskesjøen. Den styres som et konstitusjonelt selvstyre men er ikke en del av U.K.

Og som ellers i U.K er det stor forskjell på flo og fjære:

 

 

 

 

Byen Douglas som ligger øst på øya er kjent for at store finansinstitusjoner er etablert der. Vi fikk anbefalt av Bob som vi traff i Caledonian kanalen å gå til havnebyen Peel, som ligger på vestkysten av øya. Det angret vi ikke på.
Øya er rik på historie fra Vikingetiden og ikke minst vikingen Magnus Berrføtt som kom hit på 1000 tallet har litt historie her, han har sikkert noen etterkommere her også og var konge her for en periode. Vikingene kom hit og blant annet giftet seg, her var det fred og ro. Sies det!
En ung dame stoppet oss midt i handlegaten i Peel første dagen vi gikk i sentrum. Hun fortalte at hun hadde jobbet i en finansinstitusjon i Douglas i 3 år og ga oss noen tips hva vi burde se og få med oss. Morsomt slikt.

Peel er en hyggelig liten havneby, folk du møter hilser og prater gjerne med en. Her har ingen snakket med oss pga KNS flagget på Oda, he he.

Motorsykler
De er det mange av her og i mange varianter. Denne hadde til og med hengerfeste!

også noen til:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det dette motorsykkelracet som går her på øya vært år i juni måned. Det er kjent i de kretser som er opptatt av slikt. Det heter TT race, som står for: Tourist Triumph race. Det ble etablert tidlig på 1900 tallet, med andre ord for en stund siden. For å si det slik da kjøres det for alt hva remmer og tøyler kan holde. Hvert år dør noen, i år døde 3 stykker. De kjører ikke på en bane men på vanlig vei, veien stenges i det tidsrommet racet går, men veiene er svingete og smale. Vi kjørte der med bussen og jeg tenkte himmel og hav dette gjør de med livet som innsats og det er korrekt. Jeg spurte kjærestenmin om vi skulle leie motorsykkel og kjøre litt, men det ville han ikke. Vi skal holde oss til bil og seiling. Selv om kjærestenmin har kjørt slik fortsykkel i 10 år, men alt til sin tid heter det. Og det er riktig.

Onsdag 12.juli hadde vi en dag der vi Explore Isle of Man. Ja hva betyr det. Vi kjøpte oss et kort for offentlig kommunikasjon hele dagen, for buss, trikk og tog som vi kunne ta så mye vi ønsket denne dagen. Så det gjorde vi. Startet i rett tid, hva nå det er men det er ikke slik at vi ikke venter på at formiddagen skal starte. Vi er i gang ganske tidlig. Tursekkene var pakket og klarert, mat, termos og vann ble fikset om morgenen. Vi tok buss fra Peel til Douglas. Fra Douglas til Port of Eirin tok vi et damplokomotiv, det var morsomt. Tro det eller ei dette toget kjørte også på venstre side !!

 

 


 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter utallige timer foran TV-skjermen og sett på Agatha Christies filmer med blant annet Miss Marple, så var det lett sak for meg å skjønne hvordan man åpnet vinduet i kupeen! Ja ja noe nytte har det jo vært. Dette var bare en strålende og hyggelig tur.
Det tok tid men slik var det jo i denne tiden. Landskapet var flott og været var nydelig hele dagen.

Det var også første klasse men der var ikke vi:

 

 

 

 

Port Erin;
En liten men hyggelig havneby helt sør på øya, byen hadde en flott sandstrand og bebyggelse langs hele stranden, men her var ingen gjestehavn for seilbåter.

Her så vi noen morsomme biler og de hadde en Bay Hotell:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi fikk gått igjennom sentrum og etter hvert tok vi buss til Douglas.
Douglas:

 

 

 

 

Der fant en plass for å spise lunsj. Denne byen er hovedstad på øya. Norge har også et konsulat her uti Irske sjøen. Hvor mye har de å gjøre??? Har kanskje Norge noen penger her ute??

 

 

Det er en fantastisk strandpromenade i Douglas, den var laaannnngggg men vi gikk den! vi er jo nordmenn på tur i joggesko:-)

 

 

 

I Douglas hadde de en trikk som ble drevet av hester og den gikk på venstre side og smalsporet!

Videre tok vi elektrisk trikk fra byen Douglas til byen Ramsay, nå er vi nordover på øya – østsiden. Denne trikken er som gamle blå trikken i Oslo. Morsomt. Vi kjørte forbi Snøfjell og andre navn som har norsk opprinnelse, så vikingene har gjort sitt her borte.

 

 

 

 

 

 


For å oppsummere den dagen så er denne øya spennende, den har fantastisk natur, mange sauer he he, folk er utrolig hyggelig. Jeg har en hypotese at «øyfolk» ikke er så skeptisk til fremmede som folk lenger inni landet. «øyfolka» er vant til at fremmede kommer rekene med båter og sier hjertelig velkommen uansett. Dette hender uansett hvilken øy vi har kommet på, om det er i Norge eller et annet sted i verden. De er bare utrolig.


Ice Cream:

 

 

 

 

 

 

Også må man spise iskrem her og den må være laget av Davison’s. Det MÅ man. Den er utrolig god. Når vi kjøper en kuleis så er den kula DIGER. Jeg tror også de kuene her må ha det godt for de må ha god melk og fra den melka blir jo fløte laget også kommer isen. Men det er jo på ingen måte sundt å spise is hver dag så i morgen kaster vi loss.

Da setter vi kursen videre sørover til byen Conwy, også skal vi derfra inn i Menai Stredet. Da er vi i Wales. Det gleder vi oss til. Her borte må man følge med på vær og vind men i tillegg strøm og den er kraftig.
Nå har fruen kjøpt inn middagsmat og litt godt ellers i fryseren, kanskje en is fra Man! Som kjærestenmin skal få til dessert underveis. Da vet jeg han blir glad. Han vet det bare ikke ennå!
Tjo og hei

Så takker vi for oss på denne flotte øya som kan anbefales et besøk. Vi ble tatt godt imot så vikingene må ha gjort noe bra her!

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer

Peel, Isle of Man

Yes, da har vi kommet til denne spesielle øya midt i Irske sjøen.
Men på turen inn ble vi hilst velkommen av delfiner, jeg fikk tatt bilde av denne ene, men de var en hel gjeng.

 

 

 

 

Man får lyst til å si hei men de hører ikke på det øre, men fantastiske dyr.

 

 

 

 

 

Peel er en liten by på vestkysten av øya Isle of Man. Dette er innseilingen. Man kommer inn her to timer før høyvann og to timer etter høyvann, altså dette er lurt å time.

En liten kveldstur og jeg fikk dette bildet i utgangen av havna.

 

 

 

 

Denne karen var ute å så etter mat.


 

 

 

 

Og denne bare trippet forbi, kanskje nysgjerrig.

 

 

 

 

Isle of  Man er kjent for motorsykkelløp og billøp, her er det mange som kjører motorsykler. Må få tatt noen bilder av det etter hvert.

Neste dag startet jeg dagen med å sette hamburgerdeig og rundstykker.

Det meste kan man lage i båten, gassovnen er godt brukt i Oda.
 

Til middag i dag blir det hjemmelagede hamburgere, det tror jeg skippern vil like

Mens jeg holdt på med dette, så tok skippern seg en tur inni motorrommet til Oda, der er det trangt.
Mister man noe nedi et trangt hull så må man bruke oppfinnsomheten for å hente det tilbake, som denne.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | 3 kommentarer

Crinan Canal

 

 

 

 

Nå har vi kommet til Crinan Canal, fantastisk kanal på den skotske landsbygda.
Denne kanalen ble konstruert mellom 1793-1801, med andre ord er den ikke av nyere dato. I informasjonen så står det at det har foregått større forbedringer mellom 1930-1932, da ble det bygd opp større sluser mot havet, både i vest og i øst. Etter den tid var det vedlikehold regner jeg med, men det står det ingen steder noe om. Dette er den kanalen som jeg anbefaler virkelig å gå igjennom hvis man har anledning med seilbåt eller annen båt som ikke stikker for dypt eller er for høy.

 

 

 

 


Her er slusevakene utrolig hyggelige, og ved noen av slusene jobber du selv med slusene, dvs stenger, åpner og åpner og stenger selve sluseportene, det er tungt arbeid men morsomt.  Vi var heldige med været så vi fikk en flott opplevelse.


 

 

 

 

 

Her er man på den skotske landsbygda og her foregår det meste i et rolig tempo. Seilbåtene er rett inn i skogen, og det er fin turvei langs hele kanalen.

 

 

 

 

 

 

 

Det er totalt 15 sluser og 7 svingbruer, 13 av disse slusene er ikke mekaniserte. Det er bare de to slusene til havet som er mekaniserte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var ganske tung men jeg hadde ikke behov for en treningstur etter de to dagene, he he
Skippern kom også til unnsetning når det ble for tungt.
Internett er en mangelvare kan man si men det er jo sjarmerende det også. Dagens mennesker, som oss, som er vant til å ha internett både for å lese aviser, innhente informasjon, vær og ja poste blogginnlegg osv. Det er litt rart men det må man håndtere.

Også en litt annen observasjon, her går karene i shorts, ullgenser, ullsokker og hvis det regner støvler! Det er 10 – 13 grader ute, hrrrrr. Vi har på oss ull innerst og vind og regn tette klær utenpå. Dette er personer i seilbåtene, se bildet. Det ser kaldt ut. Men min lille refleksjon rundt dette fenomenet er at skal de ha på seg shorts noen gang om sommeren så må man bare gjøre det slik. For her på vestkysten er det sjelden varmt over tid.

 

 

Da sa vi farvel til Crinan Canal og alle de gode hjelperne der, damen med en telefon i hånda var ganske beskrivende pga de vet hvor du befinner deg hele tiden og det er helt ok:

 

 

 

 

 

 

 

 

En tur innom Oban og Bake og Tesco, der fant jeg en melpakke som tilsa at det var litt grovt mel i pakken. Jeg prøvde og det ble et godt brød som var halv grovt men helt klart veldig mye bedre enn loff og de maskinbakte brødene med mye luft. Så neste gang jeg er i en Tesco butikk, blir det shopping av disse melpakkene. Nå setter vi kurs for Isle of Man og byen Peel.

 

Publisert i Langtur 2017-2018 | Kommentarer er skrudd av for Crinan Canal

Ben Nevis

Onsdag 5.juli, bursdagen min, mitt ønske var å bestige fjellet Ben Nevis som er U.K høyeste fjell.
Dagen startet med at jeg ble ett år eldre men hva gjør vel det, den alderen er jo ett tall. Ikke det? Vi stod opp ganske tidlig og været var flott, vi hadde sett på værmeldingen for området og det var meldt fint vær. Fint i Skottland er så mangt men det var meldt sol og det ble sol. Etter en god frokost bestående av havregrøt for min del og ett par grovbrødskiver til skippern, kalles sikringskost, ble matpakker smurt og syklene ble pakket frem. Hver vår tursekk var pakket og vi var klar for å erobre fjellet som skippern yndet å si. Vi hadde fått god beskrivelse fra skippern i S/Y Cirkeline 2, som er her litt vest og nord for oss og seiler. Da skjønner de fleste hvilke øyer?

 

 

 

 

Syklene ble skrudd sammen og etter 30 minutters sykkeltur kom vi frem til startpunktet for å starte på turen opp på fjellet. Vi var innom Visitor senteret, og de forklare ruten og diverse. Anslagsvis 3-5 timer opp og ca 3 timer ned.

Klar for å erobre fjellet

 

 

 

 

 

 

 

For å si det slik er turen som å gå opp Gaustadtoppen å gå på bare mye lengre, med det mener jeg at man starter der sauer beiter også blir det urenluren etter hvert. Startpunktet  er på ca 50 moh også er det så å si bratt stigning til man kommer til toppen. Med andre ord stigning i 3-5 timer, det kjenner man i beina og i pusten etter hvert. Stien opp var flott og veldig godt vedlikeholdt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi møtte noen personer både på vei opp og ned som kanskje ikke burde utsatt seg for denne turen. Men slik er det jo alltid.

Vi kom opp etter 3 timer, det var utrolig digg, fantastisk utsikt – 360 grader – utrolig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For øvrig må jeg fortelle jeg traff en fantastisk fin liten gutt der oppe! Han hadde fire ben, var grå og satt i en ryggsekk og sov. Det var en liten gutt på 21/2 år – en MOPPS. Han var bare såååå skjønn. Eieren sa at han sov for det meste på vei opp, sekken han satt i så ut til å være til det formålet, dvs at moppens skulle være oppi den sekken. Morsomt. Det var nok ikke en tur for en Mopps, steinete og bratt så det var riktig for han å sitte i den sekken.

 

 

 

 

 

Når vi var på toppen ringte skippern fra Cirkeline 2 til Larsern og spurte om vi var på toppen av Ben Nevis og det kunne vi bekrefte. De hadde lyst å komme til Banavie og spise middag med oss om kvelden. De hadde leid bil og hadde lyst å se farvel til oss. På vei ned fra fjellet ringte kjæresten min å bestilte bord til oss fire på restauranten rett ved slusen – Neptun Staircase. Vi brukte 3 timer ned med 2 matpauser, det var nødvendig pga vi begynte å bli litt slitne og ville ikke brekke noen bein eller slå oss. Så mat må til.

 

 

 

 

 

 

 

Det ble litt bøy og tøy før vi satte oss på syklene og syklet hjem til Oda. Der dusjet vi og så var klokken plutselig slaget for å gå til restauranten.  Folka i Cirkeline kom og det ble et hjertelig gjensyn. En hyggelig middag og til og med på min bursdag  – HURRA

Takk til Randi og Eilev. Ikke minst tusen takk familie og venner som sendte mange hyggelige sms/messingers og hilsninger på FB. Torsdag våknet vi opp til det vanlige skotske sommerværet, regn og lavt skydekke. Men vi koser oss her i vårt naboland.

 

 

 

 

Neste dag gikk til Oban og som jeg har fortalt har jeg min egen Barista om bord, det er skippern. Han lager verden beste Kaffe latte til meg

Publisert i Langtur 2017-2018 | 2 kommentarer